Selv om aztekerne var berømt for blodtørsten sin, tok de gjestfritt imot de bleke fremmede som kom til byen Tenochtitlan i 1519. Aztekerkongen Motecuçoma 2. lot til og med de fremmedes leder, spanjolen Hernán Cortés, bo i palasset sitt. Det skulle han komme til å angre på. Snart var aztekerkongen Motecuçoma fange i sitt eget hjem og måtte maktesløs se på at conquistadorene ødela landet. Da spanjolene ikke lenger trengte ham som marionett, drepte de ham og ødela Tenochtitlan. Aztekerriket var knust. De to andre store rikene som spanjolene møtte i Mellom- og Sør-Amerika, mayariket og inkariket, led samme skjebne. Drevet av gulltørst herjet europeerne uhemmet og tok med seg enorme skatter til Europa. De beseirede indianerne døde i store mengder av nye sykdommer, eller de ble slaver. På få år var det slutt på kulturer som i flere århundrer hadde skapt sterke riker, bygd flotte pyramider og ofret sine vakreste barn til gudene.-