«Jeg heter Robert. Men du kan kalle meg Bob.» Han fylte tanken, samt de ekstrakannene han løftet fram fra bagasjerommet, og viste ham så rundt på området. Stasjonen lå midt i øde ørkenland, men ga inntrykk av å være en oase, med trær, busker og begynnelsen til en hage. De hadde egen brønn. Tomten som tilhørte stasjonen var inngjerdet, og på den stod en rekke bygninger. Tilstanden var svært varierende, fra nybygg til rukkel, og Steve ante at Bob ikke hadde hatt stedet så lenge.«Dette er Steve,» sa Bob. «Han skal hjelpe oss med å bygge ut garasjen. Du kan sikkert få hjelp med lufteanlegget på kjøkkenet også.» «Så fint.» Hun snudde seg mot Steve med et stort, varmt smil på leppene. «Jeg heter Teresa, men alle kaller meg Tessie.»Hva kommer å skje her langt ute i ørkenland?Les også Tema med variasjoner.-