Jeg visste at Granlihytta var utleid denne sommeruka, og tenkte å dra forbi og se om det var nok gass og ved tilgjengelig. Jeg tok hunden med meg og gikk innover marka etter sauetråkkene. Hytta ligger i en liten lysning med ganske tett granskog rundt. Det er god bonitet her, jeg tenker flyktig at her burde det vært tatt ut en del skog i løpet av de nærmeste årene. Jeg stopper et godt stykke fra hytta. Mellom trærne ser jeg at gjestene har hengt dyner og puter ut av vinduene, madrassene står lent opp langs ytterveggen. Fornuftig, tenker jeg, for jeg vet at akkurat Granlihytta har vært lite besøkt de siste årene. Jeg står og ser mot hytta ei stund da en kvinne kommer ut på trammen, hun har med seg sofaputer, ser det ut til, og banker dem mot hverandre ute på plassen foran hytta. Jeg trekkes mot hytta også neste dag. Hun sitter på en pinnestol utenfor hytta. Hun har på shorts og BH. Det lange håret henger i en hestehale. Solen må varme hele kroppen hennes. Det er vel det at hun sitter der alene, så halvnaken i en hvit liten BH, som gjør at jeg ikke går fram til henne.Onsdag er jeg der igjen. Jeg holder meg i skyggene når hun kommer ut på trappa, lyset slår ut bak henne. Hun ser ut i halvmørket, jeg mer aner enn ser at hun smiler. Hun går rolig i retning av meg, jeg står stille uten å puste...Hva kommer å skje?-