Hytta tilhørte familien til Andreas og var av den gode, gamle, heilnorske sorten. Den måtte fyres opp i og belyses av parafinlamper da de endelig ankom på ski i skumringen. Elise elsket disse turene, hvor de fikk en pause fra den kunstige, menneskeskapte byen og vendte tilbake til natur og primærbehov. Den mektige stillheten og det øde, ville landskapet rundt dem gjorde henne lykkelig langt inn i sjelen. Vanligvis. Det var ikke så lett å nyte omgivelsene med en tredjemann som sørget for konstante påminnelser om hva som var feil i verden. Andreas ble satt til å hugge ved og bære vann mens Robert og Elisa stelte til middag.Kjæresteparets plan om å drukne kameratens sorger i alkohol gikk sånn passe. Rødvin ble inntatt i en jevn strøm før, under og etter middag, men det var umulig å dreie Roberts oppmerksomhet over i mer positiv retning. Etter hvert ga de opp og lente seg tilbake i sofaen mens de lot tiradene skylle over seg som bølger som rant ut igjen like fort.Hvordan blir denne kvelden tro?-