Synet av scenen i riktig lys gjør noe med meg. Jeg maner fram skuespillerne, ikke minst Silje som hadde hovedrollen. Hun kom og takket meg etter forestillingen fordi jeg hadde gjort henne vakrere enn hun er med lyset mitt, hun mente jeg hadde tryllet bort rynkene hennes. Ikke at hun trengte det. Silje er mer enn vakker – til og med i dagslys – med smilerynkene som pryder de store øynene hennes. Hun takket Geir også, for den gode lyden. Vi er ikke alltid bortskjemte med komplimenter, vi som driver med teknikken, men det var ikke bare derfor vi likte henne. Hun har vært fantastisk i hele produksjonsperioden. Så fantastisk at både Geir og jeg har snakket om henne som en uoppnåelig stjerne vi bare kan drømme om. Eldre enn oss er hun også, og liker kanskje best godt voksne menn.Øynene mine svir etter all jobbingen. Egentlig har Geir og jeg avtalt at vi skal ta oss av nedriggingen i morgen ettermiddag, og han dro for minst et kvarter siden. Lyset på miksepulten er ikke slått av. Det er ulikt Geir for han er alltid nøye på sånt, jeg lar det stå på litt til, skal skru det av samtidig med lysbordet.Da hender det noe som gjør at jeg snart for syn på Geir – og Silje...Les også Spionasje med blandete følelser.-