Allerede da jeg skrudde på mobilen i dag tidlig lå den første meldingen der. «God morgen! Hvordan ser dagen din ut?» sto det, med smilefjes til slutt. En gryende forventing plasserte seg umiddelbart i kroppen. Eller rettere sagt mellom bena. «Den ser fin ut,» svarte jeg, og la på et smilefjes, jeg også. Timene gikk og jeg hørte ikke noe mer. Skuffende. Det hadde passet ypperlig å treffe ham i dag. Det var den eneste dagen denne uken hvor hele formiddagen var åpen, men så nærmet frisørtimen seg, og jeg skjønte at det ikke kom til å bli noe av. Da tikket det plutselig inn en melding...Les også Strandløvene og gråselen.-